De fleste norske pokerspillere er ikke proffer. De lever ikke av poker, har ikke poker som fulltidsjobb og sitter ikke med fire skjermer, solver, regneark og kaffekopp klokken 03.17 en helt vanlig tirsdag.

Men de er heller ikke nødvendigvis nybegynnere.

Mange spiller poker fordi det er sosialt, spennende og mentalt utfordrende. De følger med på strategi, spiller NM, tar noen turer til utlandet, leser hender, diskuterer spots med venner og kan absolutt være gode nok til å vinne en stor turnering.

Så hva er de da?

Som regel: hobbyspillere.

Hobbyspiller betyr ikke «dårlig spiller»

Det er kanskje den vanligste misforståelsen. En hobbyspiller er ikke en som bare spiller litt tilfeldig og håper på det beste. Mange hobbyspillere er dyktige, erfarne og seriøse når de først setter seg ved bordet.

Forskjellen ligger først og fremst i hvilken rolle poker har i livet ditt. Har du en vanlig jobb, studier eller annen hovedinntekt? Spiller du poker på fritiden? Er poker noe du prioriterer fordi du liker spillet, miljøet og konkurransen — men ikke noe du lever av? Da vil mange kjenne seg igjen i hobbyspiller-begrepet.

Du kan fortsatt være god. Du kan fortsatt vinne. Du kan fortsatt gå dypt i store turneringer. Det gjør deg ikke automatisk til proff.

Den store enkeltgevinsten

En hobbyspiller kan vinne stort. Det skjer hvert år. En vanlig norsk pokerspiller reiser til en turnering, spiller godt, får noen viktige hender til å stå, unngår de verste bad beatsene — og plutselig er det finalebord, pokal og en gevinst som merkes godt på kontoen.

Da er det lett å tenke: «Nå ble dette sikkert skattbart.» Men så enkelt er det ikke.

Utgangspunktet etter Pokerhåndboken og Middelthon-saken er at en stor enkeltgevinst for en hobbyspiller kan være skattefri, så lenge pokeraktiviteten ikke regnes som virksomhet. Poenget er at gevinsten ikke nødvendigvis er «tilfeldig» bare fordi den kommer fra poker. Har du tilegnet deg kunnskap, erfaring og ferdigheter som gjør deg i stand til å prestere godt, er det nettopp det som skiller poker fra rene tilfeldighetsspill.

Med andre ord: Du vant ikke nødvendigvis bare fordi universet hadde bestemt seg for å være snill den dagen. Du kan faktisk ha spilt godt.

Men hvor går grensen?

Her blir det litt mer krevende, for hva om du har vanlig jobb, men også spiller mye poker? Hva om du reiser til mange turneringer, spiller høye innkjøp, har stort volum og vinner penger over tid? Da kan vurderingen bli en annen.

Det finnes ingen enkel grense som sier at «spiller du for over én million i året, er det næring». Det finnes heller ikke et magisk antall turneringer, timer eller buy-ins som alene avgjør saken. Det skattemessige spørsmålet handler mer om helheten: Har aktiviteten et visst omfang? Har den vart over tid? Drives den for egen regning og risiko? Er den egnet til å gi overskudd over tid?

Volum, nivå på innkjøp, tidsbruk, systematikk og langsiktig resultat kan være relevante momenter.

Samtidig vil det at du har en vanlig jobb ofte være et godt argument for at poker ikke er næring for deg. For de fleste er poker nettopp en hobby — og for de fleste er poker heller ikke egnet til å gi stabilt overskudd over tid.

De fleste befinner seg i midten

Det er her mange norske spillere kjenner seg igjen. Du er ikke proff. Du er ikke nybegynner. Du er ikke på casino for første gang etter buffeten og skjønner plutselig ikke hvorfor alle skyver sjetonger mot deg.

Du er midt imellom. Du spiller fordi du liker konkurransen. Du har kanskje blitt bedre med årene. Du vet at posisjon betyr noe. Du vet at ess-knekt ikke alltid er en gavepakke. Du har kjent på både finalebordsrus og «bust før første pause».

Og en dag kan du vinne stort. Det gjør deg ikke automatisk til næringsdrivende. Men dersom poker over tid blir en systematisk inntektskilde, kan bildet endre seg.

Dokumentasjon er fortsatt nuts!

Uansett hvor du mener du hører hjemme, er ett råd enkelt: Ha orden på dokumentasjonen.

Ta vare på turneringsresultater, buy-ins, reiseutgifter, kontoutskrifter og annen relevant informasjon. Ikke fordi alle hobbyspillere skal behandles som proffer, men fordi det alltid er bedre å kunne forklare situasjonen ryddig dersom skattemyndighetene spør.

Har du vunnet en større gevinst som hobbyspiller, kan det også være lurt å oppgi gevinsten i skattemeldingen som skattefri gevinst. Da viser du åpenhet, samtidig som du gjør det enklere å dokumentere hvorfor gevinsten ikke skal beskattes.

Så hva er en hobbyspiller?

En hobbyspiller er ikke nødvendigvis en dårlig spiller. Det er en spiller som har poker som hobby, ikke som levebrød. Du kan være erfaren, kunnskapsrik og vinnende i enkeltturneringer. Du kan ha spilt i mange år. Du kan til og med ha en stor pokal i hylla!

Men dersom du har en annen hovedinntekt, spiller på fritiden og ikke driver poker som en systematisk virksomhet egnet til å gi overskudd over tid, er det mye som taler for at du fortsatt er hobbyspiller.

Og det er nettopp der de fleste norske pokerspillere befinner seg; Ikke proff. Ikke nybegynner. Bare en helt vanlig hobbyspiller med litt for mange historier om den gangen essene ikke holdt.